Normalt settes Trygderetten med to dommere. Saker som reiser vanskelige, uavklarte og/eller prinsipielle spørsmål kan etter omstendighetene settes med tre eller fem dommere. Dette reguleres av trygderettsloven § 7. Etter denne bestemmelsen kan retten settes med fem medlemmer «de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde». At bestemmelsen bruker ordet «kan» og ikke «skal» innebærer at der vilkårene er oppfylt må det gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig og hensiktsmessig å sette rett med flere enn to medlemmer. Det er Trygderettens leder som beslutter dette.

Rettens administrator vil normalt gjøre en selvstendig vurdering av om de problemstillinger saken reiser, tilsier at den bør settes med tre eller fem medlemmer (forsterket rett). Der administrator mener saken reiser prinsipielle eller uavklarte spørsmål, vil dette bli forelagt for Trygderettens leder for vurdering. Hver av partene i en ankesak kan også anmode om at retten settes med tre eller fem medlemmer. En slik anmodning kan gjøres både i anke, oversendelsesbrev, eller i senere prosesskriv. Det vil være opp til Trygderettens leder om dette skal gjøres i den enkelte sak. Imidlertid vil det bli tillagt stor vekt om ankemotparten mener det er behov for rettsavklaring.

Her kan du søke i avsagte femmedlemskjennelser på Lovdata.

Prinsipielle kjennelser under arbeid

AnkenummerSaken omhandler
19/2736Spørsmål om vilkåret i ftrl. § 4-2 om opphold i Norge for å motta dagpenger kan stenge for ytelsen der den ankende part har/har hatt opphold i et annet EØS-land.
19/4217Arbeidstagers ankerett i saker hvor arbeidsgiver har fått avslag på krav om refusjon av forskutterte sykepenger. Tolkning av begrepet «den vedtaket gjelder», i trygderettsloven § 2 (1).
20/3175Skylddeling ved tilbakekreving, ref. HR-2020-1194A (samme ankende part som i HRs dom). Etter at Trygderettens kjennelse i sak 16/2061 ble opphevet har SPK ved fornyet vurdering fastholdt at det ikke skal foretas noen reduksjon i det tilbakekrevde beløp. SPK hevder nå at den ankende part har utvist grov uaktsomhet (for HR anførte SPK at den ankende parts skyldgrad «ikke var i nedre sjikt av simpel uaktsomhet».
20/2589Spørsmål om avvisning pga manglende rettslig interesse ved anke over NAVs vedtak om omgjøring etter fvl. § 35 i saker om tilbakekreving. 
20/647Spørsmål om renter ved etterbetaling i klage- og ankeomgang.  
Tidligere har praksis i Trygderetten vært at det ikke gis renter ved etterbetaling i klage- og ankeomgang. Fra 2017 har det imidlertid vært avsagt minst fire kjennelser hvor retten har ment at det kan gis renter etter ftrl. § 22-17 også ved omgjøring i klage- og ankeomgang. Kjennelsene må forstås slik at man mener § 22-14 fjerde ledd ikke inneholder noe krav om at det foreligger et endelig vedtak.   
Den ulike praksis i Trygderetten bunner i ulik lovforståelse, noe som er bakgrunnen for behovet for avklaring gjennom femmedlemskjennelse.  
20/ 1983Saken gjelder en ankende part som har fått godkjent yrkesskade av NAV og er tilkjent uføretrygd. NAV har lagt til grunn at 70 prosent av uførheten skyldes yrkesskaden. Den ankende part har gjort gjeldende at det riktige hadde vært at 100 prosent skyldes yrkesskaden. Det følger av ftrl. § 12-17 at det skal fastsettes særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade, men særreglene gir ikke denne ankende part gunstigere uføretrygd enn det som følger etter de ordinære reglene.
Spørsmålet er om den ankende part har rettslig interesse i å få behandlet anken sin, dvs. i at NAV øker yrkesskadeandelen NAV har fastsatt. Den ankende part har anført at hun er dekket av tariffavtale som gir henne rett til erstatning etter yrkesskade NAV har godkjent. Den ankende part har fått slik erstatning etter tariffavtalen, der ervervsmessig uførhet på 70 prosent er lagt til grunn. Hun gjør gjeldende at om anken hennes fører frem vil det økes til 100 prosent og at hun derfor har "reelt behov for å få fastslått om NAVs fastsettelse av yrkesskadefordeler er riktig".
Ingen av partene har anmodet om forsterket rett.