Her finndu informasjon om ankeprosessen og dei juridiske rammane rundt Trygderettens arbeid

Vedtak gjort av NAV Klageinstans, Helseklage eller en pensjonsinnretning om offentlig tjenestepensjon kan ankes til Trygderetten.

Anke på vedtak om offentlig tjenestepensjon leveres til Statens pensjonskasse (SPK), Kommunal landspensjonskasse (KLP) eller en kommunal pensjonskasse, som deretter sender anken videre til Trygderetten.

Vedtak fra NAV og Helseklage kan ikke ankes til Trygderetten før alle interne klagemuligheter er benyttet. Pensjonskassene har ikke en tilsvarende intern klageinstans.

Den instansen som har gjort vedtaket, har plikt til å informere den private part både om klagemulighetene innad i organisasjonen og om eventuell videre anke til Trygderetten.

Enkelte avgjørelser kan etter sin art ikke ankes til Trygderetten. Instansen som har fattet avgjørelsen, kan gi nærmere informasjon om dette.

Den som anker en sak inn for Trygderetten kalles den ankende part. Dette kan for eksempel være den som har fått et avslag på en ytelse fra NAV eller SPK, og som ikke er enig i avslaget.

Den som har fattet vedtaket, for eksempel NAV eller SPK, kalles ankemotparten.

Ankefristen er 6 uker fra mottatt vedtak. Den praktiseres strengt. Oversittes ankefristen vil anken normalt bli avvist, det vil si at den ikke vil bli behandlet. Fristen regnes fra det tidspunktet skriftlig underretning om vedtaket, ankeadgang og ankefrist er kommet frem til den private part.

Behandlingen i Trygderetten er i hovedsak skriftlig. Saken blir avgjort på grunnlag av den skriftlige framstillingen som partene har gitt og sakens øvrige dokumenter, slik de foreligger når retten avgjør saken.

Retten skal sørge for å ha et tilstrekkelig og forsvarlig faktisk grunnlag til å avgjøre saken. Retten kan innhente de opplysninger den finner nødvendig for avgjørelsen dersom saken ikke er tilstrekkelig opplyst.

Retten kan prøve alle sider av saken og selv treffe realitetsavgjørelse. Den kan gå utover partenes påstander hvis det er til gunst for den ankende part, og er heller ikke bundet av partenes argumentasjon. Partene skal imidlertid gis mulighet til å uttale seg dersom det er aktuelt å avgjøre saken på grunnlag av forhold som ikke er berørt i vedtaket eller i anken.

Trygderettens avgjørelser kalles kjennelser. Kjennelsene skal begrunnes som dommer.

For saksbehandlingen i Trygderetten gjelder lov om anke til Trygderetten (trygderettsloven) av 16. desember 1966 nr. 9. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 gjelder ikke.

I Trygderetten blir hver enkelt sak fordelt til en administrator. Administrator er alltid jurist (juridisk kyndig rettsmedlem eller rettsfullmektig). Trygderetten har også faste medisinske og attføringskyndige rettsmedlemmer. Medisinsk kyndige medlemmer skal ha autorisasjon som lege.

Et rettsmedlem kan sammenlignes med en dommer ved de alminnelige domstoler. En rettsfullmektig er ansatt på åremål, og kan sammenlignes med en dommerfullmektig i tingretten.

Saker som gjelder rene juridiske spørsmål, for eksempel pensjonsberegning, blir kun behandlet av juridisk kyndige rettsmedlemmer.

Mange av Trygderettens saker reiser bevismessige spørsmål om en persons helseforhold og/eller arbeidsevne. I slike saker vil retten bestå av et medisinsk og/eller et attføringskyndig rettsmedlem, i tillegg til administrator.

Flertallet av sakene i Trygderetten settes med to rettsmedlemmer. Hvis disse er uenige eller usikre på resultatet, trekkes ytterligere et tredje rettsmedlem inn. Retten kan også i andre spesielle tilfeller settes med tre rettsmedlemmer.

I særlige tilfeller settes det rett med fem medlemmer. Dette gjøres kun i saker som reiser prinsipielle spørsmål og hvor det antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde. Spørsmålet om å sette rett med fem medlemmer avgjøres av Trygderettens leder.

Ankebehandling i Trygderetten er kostnadsfri.

Retten som behandler saken har ansvar for at den er tilstrekkelig opplyst, og kan også gå utenfor partenes påstander og argumentasjon. Det er derfor ikke nødvendig å bruke advokat ved anke til Trygderetten. Mange velger likevel å bruke advokat. Kostnader til advokat vil som regel kun bli dekket dersom man får medhold i anken. Får man ikke medhold, vil man i enkelte tilfeller likevel kunne få dekket kostnadene til advokat gjennom ordningen med fri rettshjelp.

Den som ønsker rettslig prøving av en kjennelse fra Trygderetten, må reise søksmål for lagmannsretten i det lagdømmet hvor den ankende part har sitt alminnelige verneting. Se domstolenes hjemmeside for mer informasjon.

Fristen for søksmål er seks måneder fra det tidspunktet parten har mottatt Trygderettens kjennelse. Søksmålet rettes mot det organet som var ankemotpart i saken for Trygderetten. Dersom NAV var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Lagmannsretten kan prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. Dette innebærer at lagmannsretten kan prøve Trygderettens saksbehandling, rettsanvendelse og bevisvurdering. Hvis lagmannsretten mener at Trygderettens kjennelse er uriktig, blir den kjent ugyldig. Det innebærer at saken blir sendt tilbake til NAV for ny behandling. Lagmannsretten kan ikke treffe et nytt realitetsvedtak.

Anken skal settes frem for den instans som har fattet vedtaket som bestrides. Anken skal altså ikke sendes direkte til Trygderetten. Årsaken til dette er at instansen som har fattet vedtaket, skal få anledning til å vurdere saken på nytt og eventuelt omgjøre vedtaket. Det er også ankemotparten som foretar ankeforberedelsen for Trygderetten.

Anke kan fremsettes skriftlig og muntlig. Ved skriftlig anke er det tilstrekkelig å skrive et brev hvor du angir hvilket vedtak som påankes og hvilken endring i vedtaket som kreves. Videre må ditt navn, fødselsdato og adresse fremgå. Anken må undertegnes. Ved muntlig anke må du møte opp på kontoret til den instansen som har fattet vedtaket, som da sørger for å sette opp anken skriftlig og underskrive den sammen med deg. Anken bør også begrunnes. Dette innebærer at det bør nevnes noe om hva du mener er feil ved vedtaket og hvorfor. Det viktigste er imidlertid at anke inngis innen fristen. Begrunnelsen vil det være adgang til å utdype senere.

NAV har egne ankeskjema som kan benyttes hvis man ønsker det. Disse finnes på NAVs hjemmesider.

Hvis vedtaket ikke blir omgjort, men blir stående uendret etter at vedkommende instans har vurdert saken på nytt, sender ankemotparten saken til Trygderetten sammen med et oversendelsesbrev som presenterer både den ankende parts og ankemotpartens begrunnelse og synspunkter. Den ankende part skal få kopi av brevet og anledning til å kommentere det.

Når Trygderetten har mottatt saken, sendes det ut informasjon om dette og om videre saksgang til den ankende part. Først etter at saken har kommet til Trygderetten, kan Trygderetten kontaktes for eventuelle spørsmål.  

Hvis man vurderer å anke, og er usikker på hvordan det skal gjøres, bør man så fort som mulig kontakte den instansen som har fattet vedtaket. Som det fremgår over, er det viktig at ankefristen overholdes.