Trygderetten kom til at tillegg skulle medregnes i alderspensjonsgrunnlaget for sjøoffiser, etter SPK-loven § 11 andre ledd, men ikke etter første.
Saken gjaldt om aktivitetsbaserte fartøy- og vakttillegg var del av sjøoffisers pensjonsgrunnlag etter SPK-loven § 11, som faste eller variable tillegg.
Etter bestemmelsens første ledd skal fast inntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i SPK inngå, uten beløpsbegrensning. Retten kom til at tilleggene ikke var omfattet av denne regelen fordi de hadde variert utfra aktivitet og ikke var utbetalt med faste beløp. Retten viste særlig til at dette fulgte av SPKs og Trygderettens praksis, som retten mente kunne forankres i loven.
Retten kom til at tilleggene var omfattet av SPK-loven § 11 andre ledd, som åpner for at det i tariffavtale reguleres hvilke varierende inntekter som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Ved vedlegg 4 til HTA var slik avtale inngått, med beløpsbegrensning. Retten tolket tariffavtalen slik at tilleggene var omfattet, herunder at de var opptjent i offiserens ordinære arbeidsforhold og ikke ved mer- eller overtidsarbeid. Ved denne vurderingen la retten vekt på at det var avtalt unntak fra vernetidsbestemmelsene knyttet til arbeidstid som fremkommer av arbeidsmiljøloven kapittel 10. Retten mente det da ikke ga mening å betrakte arbeid som merarbeid, og at tilleggene heller ikke var opptjent ved overtidsarbeid. Arbeidet som ga rett til tilleggene var utført i tråd med fastsatte vaktplaner, og var dessuten forutsigbare og regelmessige.
Rett var satt med tre medlemmer av trygderettens leder, jf. trygderettsloven § 7 andre ledd bokstav d. Det var avholdt muntlig forhandling.
Kjennelsen kan leses her: TRR-2020-2511