Normalt settes Trygderetten med to dommere. Saker som reiser vanskelige, uavklarte og/eller prinsipielle spørsmål kan etter omstendighetene settes med tre eller fem dommere. Dette reguleres av trygderettsloven § 7. Etter denne bestemmelsen kan retten settes med fem medlemmer «de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde». At bestemmelsen bruker ordet «kan» og ikke «skal» innebærer at der vilkårene er oppfylt må det gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig og hensiktsmessig å sette rett med flere enn to medlemmer. Det er Trygderettens leder som beslutter dette.

Rettens administrator vil normalt gjøre en selvstendig vurdering av om de problemstillinger saken reiser, tilsier at den bør settes med tre eller fem medlemmer (forsterket rett). Der administrator mener saken reiser prinsipielle eller uavklarte spørsmål, vil dette bli forelagt for Trygderettens leder for vurdering. Hver av partene i en ankesak kan også anmode om at retten settes med tre eller fem medlemmer. En slik anmodning kan gjøres både i anke, oversendelsesbrev, eller i senere prosesskriv. Det vil være opp til Trygderettens leder om dette skal gjøres i den enkelte sak. Imidlertid vil det bli tillagt stor vekt om ankemotparten mener det er behov for rettsavklaring.

Her kan du søke i avsagte femmedlemskjennelser på Lovdata.

Prinsipielle kjennelser under arbeid

AnkenummerSaken omhandler
19/1901 og 19/1635

Saken reiser spørsmål om rett til renter på etterbetaling etter ftrl. § 22-17 første ledd forutsetter at NAV har gjort en feil, altså om NAV må kunne klandres for at den opprinnelige utbetalingen ble for lav.
19/2671Spørsmål om sakskostnader der NAV har omgjort det påankede vedtak etter at anke innkom til Trygderetten. 
19/2736Spørsmål om vilkåret i ftrl. § 4-2 om opphold i Norge for å motta dagpenger kan stenge for ytelsen der den ankende part har/har hatt opphold i et annet EØS-land.
19/3084Beregning av uføretrygd etter særreglene for unge uføre, jf. ftrl. § 12-13 (3) annet punktum, hvor den ankende part har fremsatte krav om uføretrygd etter fylte 36 år. Betydning av arbeidsforsøk etter fylte 26 år (samme problemstilling som i 19/01837).
20/2236Fastsettelse av foreldrepengegrunnlaget ved overgang fra annen ytelse (her sykepenger) ved krav fremsatt før 1. januar 2019. Rundskrivet ble endret 1. januar 2019. NAV Klageinstans har opplyst at Trygderetten det siste året har hatt sprikende praksis mht om ny eller gammel praksis skal få anvendelse i saker hvor kravet er fremsatt før rundskrivet ble endret.
19/4217Arbeidstagers ankerett i saker hvor arbeidsgiver har fått avslag på krav om refusjon av forskutterte sykepenger. Tolkning av begrepet «den vedtaket gjelder», i trygderettsloven § 2 (1).
20/154Spørsmål om beregning av sykepengegrunnlag ved kombinerte inntekter som frilanser og arbeidstaker der dap er sykemeldt kun som arbeidstaker, jf. ftrl. § 8-28, 8-41 og 8-43.
I løpet av de tre siste månedene før sykemeldingen hadde dap en stor engangsutbetaling i frilanser-beskjeftigelsen sin. Saken reiser spørsmålet om det skal foretas en omregning av engangsutbetalingen til en gjennomsnittlig månedsverdi.
Saken bør ses i sammenheng med kjennelsen i sak 15/3402, nevnt nedenfor.
20/159Om ytelser etter ftrl. kapittel 15 (overgangsstønad) faller innenfor trygdeforordningens anvendelsesområde.
20/3175Skylddeling ved tilbakekreving, ref. HR-2020-1194A (samme ankende part som i HRs dom). Etter at Trygderettens kjennelse i sak 16/2061 ble opphevet har SPK ved fornyet vurdering fastholdt at det ikke skal foretas noen reduksjon i det tilbakekrevde beløp. SPK hevder nå at den ankende part har utvist grov uaktsomhet (for HR anførte SPK at den ankende parts skyldgrad «ikke var i nedre sjikt av simpel uaktsomhet».
20/1684 og 20/1567Beregning av dagpengegrunnlaget, jf. § 4-11. Spørsmål om tidspunktet når “taket” på 6G slår inn. I begge saker har den ankende part fått utbetalt et større sluttvederlag fra arbeidsgiver før han/hun sluttet, ment å dekke lønn for en lengre periode fremover. Ved beregning av dagpengegrunnlaget har derved begge fått satt sin inntekt til 0 kr siste år.
Sak 20/1567 reiser videre spørsmål om når krav om dagpenger skal anses fremsatt. Den ankende part “fremsatte” kravet i juni 2019, med “startdato” 1. juli 2019 ettersom hun først hadde rett til dagpenger fra denne datoen. Det er derfor spørsmål om kravet kan anses fremsatt før retten til dagpenger inntrådte. Dette har betydning for om lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2019 får anvendelse, eller de tidligere beregningsreglene som fulgte av § 4-11 slik bestemmelsen lød før 1. juli 2019.
I sak 20/1684 er kravet fremsatt 1. juli 2019.