Normalt settes Trygderetten med to dommere. Saker som reiser vanskelige, uavklarte og/eller prinsipielle spørsmål kan etter omstendighetene settes med tre eller fem dommere. Dette reguleres av trygderettsloven § 7. Etter denne bestemmelsen kan retten settes med fem medlemmer «de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde». At bestemmelsen bruker ordet «kan» og ikke «skal» innebærer at der vilkårene er oppfylt må det gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig og hensiktsmessig å sette rett med flere enn to medlemmer. Det er Trygderettens leder som beslutter dette.

Rettens administrator vil normalt gjøre en selvstendig vurdering av om de problemstillinger saken reiser, tilsier at den bør settes med tre eller fem medlemmer (forsterket rett). Der administrator mener saken reiser prinsipielle eller uavklarte spørsmål, vil dette bli forelagt for Trygderettens leder for vurdering. Hver av partene i en ankesak kan også anmode om at retten settes med tre eller fem medlemmer. En slik anmodning kan gjøres både i anke, oversendelsesbrev, eller i senere prosesskriv. Det vil være opp til Trygderettens leder om dette skal gjøres i den enkelte sak. Imidlertid vil det bli tillagt stor vekt om ankemotparten mener det er behov for rettsavklaring.

Her kan du søke i avsagte femmedlemskjennelser på Lovdata.

Prinsipielle kjennelser under arbeid

AnkenummerSaken omhandler
19/2736Spørsmål om vilkåret i ftrl. § 4-2 om opphold i Norge for å motta dagpenger kan stenge for ytelsen der den ankende part har/har hatt opphold i et annet EØS-land.
20/2589Spørsmål om avvisning pga manglende rettslig interesse ved anke over NAVs vedtak om omgjøring etter fvl. § 35 i saker om tilbakekreving. 
20/ 1983Saken gjelder en ankende part som har fått godkjent yrkesskade av NAV og er tilkjent uføretrygd. NAV har lagt til grunn at 70 prosent av uførheten skyldes yrkesskaden. Den ankende part har gjort gjeldende at det riktige hadde vært at 100 prosent skyldes yrkesskaden. Det følger av ftrl. § 12-17 at det skal fastsettes særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade, men særreglene gir ikke denne ankende part gunstigere uføretrygd enn det som følger etter de ordinære reglene.
Spørsmålet er om den ankende part har rettslig interesse i å få behandlet anken sin, dvs. i at NAV øker yrkesskadeandelen NAV har fastsatt. Den ankende part har anført at hun er dekket av tariffavtale som gir henne rett til erstatning etter yrkesskade NAV har godkjent. Den ankende part har fått slik erstatning etter tariffavtalen, der ervervsmessig uførhet på 70 prosent er lagt til grunn. Hun gjør gjeldende at om anken hennes fører frem vil det økes til 100 prosent og at hun derfor har "reelt behov for å få fastslått om NAVs fastsettelse av yrkesskadefordeler er riktig".
Ingen av partene har anmodet om forsterket rett.
20/1441Saken gjelder beregning av ankefrist der vedtaket er sendt digitalt.
20/1763Spørsmål om overgangsstønad og botid i Norge (medlem i trygden) jf. § 15-2 omfattes av trygdeforordningens virkeområde.
Ingen av partene har anmodet om forsterket rett.
20/4092Saken gjelder krav om godkjenning av yrkesskade. Den ankende part er banksjef og pådro seg en kneskade under tautrekking på seminar, hvor han fikk en vridning i kneet mens han trakk i tauet. Partene er enige om at bedriftsvilkårene er oppfylt.
Det sentrale spørsmålet i saken er om hendelsen faller inn under det avdempede ulykkesbegrepet eller om den er å anse som en belastningslidelse som faller utenfor yrkesskadeordningen. Det er AMP som har bedt om at saken settes med forsterket rett.
AMP anmodet om at saken skulle settes med fem medlemmer. Det ble vurdert tilstrekkelig å sette den med tre medlemmer.
20/2511Spørsmål om ulike tillegg utbetalt av Forsvaret skal tas med i pensjonsgrunnlaget ved beregning av alderspensjon fra SPK.