Ofte stilte spørsmål til Trygderetten
Nei. Trygderetten er et domstollignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter til trygd og pensjon. Selv om Trygderetten ikke er en domstol i vanlig forstand, er den uavhengig og kan ikke instrueres av noe annet organ.
Trygderetten kan ikke svare for saksbehandlingen eller vurderingene som er gjort av NAV eller saksbehandlingstiden hos NAV.
I hovedsak koster det ingenting å anke en sak inn for Trygderetten.
Velger du å bruke advokat, kan du pådra deg utgifter knyttet til dette (se nedenfor).
Trygderetten skal sørge for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, og det er ikke nødvendig å bruke advokat. Det er viktig at du gir opplysninger som er relevante for saken og klargjør dine synspunkter så godt som mulig. Hvis du ønsker det kan du bruke advokat som prosessfullmektig, eller gi en annen person fullmakt til å representere deg i sak for Trygderetten.
Hvis du bruker advokat, må du i utgangspunktet betale regningen selv.
Hvis du får medhold i anken, har du krav på å få dekket nødvendige utgifter til prosessfullmektig. Hvis advokatens salærkrav er høyere enn det retten anser som nødvendig, vil du kun få dekket deler av kostnadene.
Vinner du ikke fram med anken, vil du etter søknad kunne få dekket utgifter til advokat eller rettshjelper gjennom ordningen for fri rettshjelp. Ordningen opererer med inntekts- og formuesgrenser, og det innvilges normalt ikke unntak fra disse. Ved henvendelse til advokat eller rettshjelper vil denne vurdere om du kvalifiserer for fri sakførsel og vil kunne sende søknaden for deg. Mange advokater tilbyr gratis vurdering av eller samtale om din sak, og om du kvalifiserer for å søke om fri sakførsel. Informasjon om ordningen finner du her.
Hvis du vil trekke din anke, kan du skrive et brev om dette som du undertegner og sender til Trygderetten, enten digitalt via e-Dialog eller per post. Det holder at du skriver at du trekker anken. eDialog finner du her.
Du vil få brev, enten i din digitale postkasse eller som vanlig post, både når din sak er mottatt hos Trygderetten og når saken er ferdig behandlet.
Trygderetten vil selv ta kontakt dersom vi har behov for ytterligere opplysninger.
Har du spørsmål underveis kan du enten sende oss et brev eller ta kontakt via sentralbordet. Vi gjør oppmerksom på at sensitive opplysninger ikke bør sendes per e-post. Benytt i stedet eDialog.
Hvis du ikke får medhold i Trygderetten, kan du bringe saken inn for lagmannsretten. Det anbefales at du rådfører deg med en advokat om dine muligheter for å vinne frem. Tap i lagmannsretten vil som hovedregel føre til at du må dekke både dine egne og motpartens saksomkostninger.
Dersom du mener forvaltningen har gjort formelle feil i behandlingen av saken din, kan du også klage kostnadsfritt til Sivilombudsmannen. Mer informasjon finner du her.
Dersom det foreligger nye opplysninger som er egnet til å føre til et annet resultat i en avsagt kjennelse i Trygderetten, kan du begjære saken gjenopptatt. En slik begjæring rettes til instansen som fattet vedtaket du brakte inn for Trygderetten. Fristen er seks måneder fra man ble kjent med det forholdet begjæringen bygger på. Spørsmål om gjenopptak rettes til NAV eller pensjonskassen som har behandlet din sak
Hvis du er uenig i et vedtak du har fått fra NAV Klageinstans, Helseklage eller fra en pensjonsinnretning (bl.a. Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse), kan du anke vedtaket til Trygderetten.
Først når klagemuligheten i den aktuelle institusjonen/instansen er uttømt kan du anke saken videre til Trygderetten. Har du for eksempel søkt om dagpenger fra NAV Arbeid og ytelser og fått avslag, må du først påklage vedtaket til NAV Klageinstans. Først når NAV Klageinstans har behandlet klagen kan du gå videre til Trygderetten.
En anke til Trygderetten skal normalt inngis til instansen (som regel NAV Klageinstans) som fattet vedtaket du er uenig i. Den aktuelle instansen bringer så anken videre til Trygderetten.
Saksbehandlingstiden i Trygderetten varierer. For tiden ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstid på ca. 9 måneder. En del saker tar lengre tid, og det er vanskelig forutsi når en sak vil bli avgjort. Trygderetten vil normalt prioritere å behandle de eldste sakene først. Saksbehandlingstiden påvirkes blant annet av antall saker som kommer inn, sakens omfang og karakter, rettens sammensetning og tilgjengelige ressurser hos Trygderetten.
Saker som omhandler uføretrygd og arbeidsavklaringspenger vil ofte kreve at rett blir satt med både medisinsk- og attføringskyndig rettsmedlem. Dette fører til noe lengre saksbehandlingstid i disse sakene.
Les mer om saksbehandlingstid her.